{"id":1671,"date":"2026-01-20T06:54:09","date_gmt":"2026-01-20T06:54:09","guid":{"rendered":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kodework.com\/?post_type=story&p=1671"},"modified":"2026-01-20T06:54:10","modified_gmt":"2026-01-20T06:54:10","slug":"meet-our-dogs","status":"publish","type":"story","link":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/story\/meet-our-dogs\/","title":{"rendered":"M\u00d8T HUNDENE V\u00c5RE"},"content":{"rendered":"

M\u00f8t hundene v\u00e5re<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fakta om hundeg\u00e5rden v\u00e5r
Beliggenhet:<\/strong> Bolterdalen, 10 kilometer \u00f8st for Longyearbyen
Hunderase:<\/strong> Alaskan husky
Antall hunder<\/strong>: Ca. 80, 50-50 menn og kvinner
Bruk:<\/strong> Kanefart og kameratskap<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor Alaska husky?<\/strong>
Vi har valgt Alaska huskyer fordi de er veldig vennlige og tillitsfulle hunder med et godt gemytt. De er sosiale individer som elsker \u00e5 leve i grupper. Alaska huskyen er en hardtarbeidende sledehund med stor utholdenhet. De er ogs\u00e5 lette \u00e5 trene og er veldig lojale.<\/p>\n\n\n\n

Hva kjennetegner alaskan husky?<\/strong>
Alaska husky er ikke en renraset hund. Den er avlet frem fra en krysning mellom ulike hunderaser med egenskaper som har v\u00e6rt \u00f8nskelige for denne typen brukshund. Opprinnelsen stammer fra polare urhunder i Alaska og det nordlige Canada, men har i dag gjennom avlslinjer f\u00e5tt egenskaper fra blant annet fuglejakthunder og siberian husky.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Alaska huskyer er sv\u00e6rt utholdende, raske og hardtarbeidende sledehunder. De har et vennlig gemytt, er kj\u00e6rlige og har erfaring som lojale reisekamerater. De er sosiale individer, og det er viktig for en alaskan husky \u00e5 omgi seg med enten andre hunder eller sin menneskelige familie. De er intelligente vesener og elsker \u00e5 l\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

Alaska huskyer er veldig forskjellige i utseende, basert p\u00e5 det faktum at de ikke er renrasede hunder. De kommer i ulike design og fargenyanser, inkludert hvitt, brunt og svart. De fleste har en smal bygning, men noen er mer solide og brede. Hundene har enten bl\u00e5 eller brune \u00f8yne, og mange har faktisk ett bl\u00e5tt og ett brunt \u00f8ye. Tispene veier 20-25 kilo, mens en kraftig hannhund kan veie opp til 35 kilo.<\/p>\n\n\n\n

Alaska huskyen har en pels som best\u00e5r av et indre lag med underull og et ytre lag med dekkh\u00e5r. Underullen holder hundene varme, mens det ytterste laget kan sammenlignes med et skall som lukker seg mot vind og nedb\u00f8r. Hunder kj\u00f8ler seg ikke ned med svette gjennom huden slik vi mennesker gj\u00f8r, men gjennom pusten og potene. Slik holder de varmen inne, og ved hjelp av de to lagene med pels holder alaskan husky seg varm ned til -30 grader Celsius, noe som gj\u00f8r den til en robust hund i arktiske str\u00f8k. Hundene trives i kulden, noe du kan se ved at de ofte ligger sammenkr\u00f8llet p\u00e5 bakken, og gjerne under et godt lag med sn\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hundens livsl\u00f8p<\/strong>
En hunn er drektig i omtrent to m\u00e5neder. I god tid f\u00f8r f\u00f8dselen tar vi tispen inn i et lukket rom med egen lufteg\u00e5rd. Rommet er dekket med treull for \u00e5 holde mor og valper varme og gulvet mykt. Vi fors\u00f8ker alltid \u00e5 v\u00e6re til stede ved f\u00f8dselen, slik at vi kan bist\u00e5 ved eventuelle komplikasjoner.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r valpene f\u00f8des, s\u00f8ker de automatisk mot morens spener for \u00e5 f\u00e5 i seg morsmelk med viktige n\u00e6ringsstoffer slik at valpene kan vokse opp til \u00e5 bli sunne og friske hunder. Valpene vokser raskt, og etter to uker \u00e5pner de \u00f8ynene. Vi bruker mye tid sammen med valpene etter at de har blitt mer robuste. Alle valpene pr\u00f8ver \u00e5 kopiere moren sin, og de kjemper om oppmerksomheten. Da er det fort gjort at en sjenert valp kan forsvinne i mengden, og vi m\u00e5 aktivt hjelpe den lille med sosialisering.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r valpene er fire til seks m\u00e5neder gamle, kan de begynne en forsiktig tiln\u00e6rming til livet som sledehund. F\u00f8rst m\u00e5 de l\u00e6re seg \u00e5 g\u00e5 med sele, f\u00f8r de kan trenes opp til \u00e5 trekke. S\u00e5 kommer den store styrkepr\u00f8ven: Hvilken posisjon skal hunden ha i spannet?<\/p>\n\n\n\n

\"Basecamp<\/figure>\n\n\n\n

F\u00f8rerhund, svinghund, sledehund eller firehjulstrekk?<\/strong>
F\u00f8rerhundene er de som settes f\u00f8rst i spannet, og som har ansvaret for \u00e5 holde linen stram og trekke spannet fremover i et godt tempo. Det er stort sett tisper som er lederhunder. Guttene har s\u00e5 mye testosteron og adrenalin i kroppen at de mister konsentrasjonen. Vi kan ofte se tidlige tegn p\u00e5 om en tispe vil bli en god lederhund. Svinghundene svarer p\u00e5 kommandoene til h\u00f8yre og venstre, og styrer spannet i riktig retning. Sledehundenes oppgave er \u00e5 jobbe jevnt og trutt, mens firehjulstrekkerne ofte er de sterkeste, som er plassert n\u00e6rmest sleden.<\/p>\n\n\n\n

Alaskan huskyer elsker \u00e5 slite ute i marka. De f\u00f8ler seg rett og slett bedre av \u00e5 bruke mye energi i kalde omgivelser. N\u00e5r temperaturen stiger, synes en alaskan husky at det er vanskelig. Pelsen er s\u00e5 tykk at hundene blir mer avslappet jo flere plussgrader de jobber i.
Alle hundene v\u00e5re trenes regelmessig, og vi har skjemaer som viser dato, kilometer og innsatsniv\u00e5 for hver trening og langtur som den enkelte hund gjennomf\u00f8rer. Vi merker fort hvis en hund ikke har f\u00e5tt nok mental og fysisk mosjon, da blir den rastl\u00f8s og gretten, noe vi ikke \u00f8nsker at hundene v\u00e5re skal v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Niklas Wikstrand trener hunder f\u00f8r vintersesongen. Foto: H\u00e5kon Daae Brensholm<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hundene som velges ut til lengre ekspedisjoner m\u00e5 v\u00e6re spesialtrent for dette. Da \u00f8kes lengden p\u00e5 treningsturene lang tid i forveien. De kan l\u00f8pe opp til 40-70 kilometer om dagen p\u00e5 turene v\u00e5re. For \u00e5 sette det i perspektiv kan en veltrent l\u00f8pshund som deltar i de store konkurransene l\u00f8pe opp mot 200 kilometer om dagen.<\/p>\n\n\n\n

Etter mange \u00e5r som sledehund blir hundenes fysikk d\u00e5rligere, akkurat som hos oss mennesker. Da g\u00e5r de over i pensjonisttilv\u00e6relsen, og det betyr som regel at de flytter fra hundeg\u00e5rden i Bolterdalen. Noen f\u00e5r bli stasjonshund p\u00e5 Isfjord Radio, andre flytter til en utvalgt familie som garanterer at de vil ta godt vare p\u00e5 v\u00e5re firbeinte venner.
PS: Noen f\u00e5 alaskan huskyer trives ikke med \u00e5 v\u00e6re i flokk eller \u00e5 jobbe som sledehunder. Da finner vi et godt alternativ for hundene, og de flytter fra Bolterdalen i ung alder.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Slik bor hundene i hundeg\u00e5rden<\/strong>
Hundeg\u00e5rden er delt inn i to hovedomr\u00e5der, der hannhundene samles i ett omr\u00e5de og tispene i et annet. Dette er for \u00e5 redusere stress hos hannhundene n\u00e5r tispene har l\u00f8petid. I tillegg gir det oss kontroll over hvilke hunder vi \u00f8nsker \u00e5 parre og avle p\u00e5.
Det finnes egne, inngjerdede omr\u00e5der for valper og deres m\u00f8dre, samt for hunder som trenger avstand fra de andre hundene i tilfelle for eksempel sykdom eller skader. I de inngjerdede omr\u00e5dene har hundene mulighet til \u00e5 bevege seg mer fritt, utforske og leke med andre hunder.<\/p>\n\n\n\n

Hver hund har sitt eget hus, som er plassert p\u00e5 fire ben litt over bakken. Hundene er bundet til hundehuset, men har en radius p\u00e5 ca. to meter \u00e5 bevege seg innenfor. Hvert hus er plassert med en avstand som gj\u00f8r at hundene ikke g\u00e5r inn i hverandres hjemmeomr\u00e5de, og som gir hundene mulighet til \u00e5 trekke seg tilbake for litt alenetid hvis det skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I hundehusene har hundene treull som beskytter dem mot kulden. Noen hunder t\u00f8mmer huset for treull fordi de foretrekker \u00e5 sove uten, eller fordi de foretrekker \u00e5 sove ute med treull. Det er s\u00e6rlig hannhundene som t\u00f8mmer huset for treull. P\u00e5 hundehusene er det festet reinsdyrhorn som hundene tygger p\u00e5 for lek og tannhelse (reduserer tannstein). Noen hunder tygger p\u00e5 flere horn i m\u00e5neden, mens andre knapt r\u00f8rer sine.<\/p>\n\n\n\n

Mat og f\u00f4ring<\/strong>
En gjennomsnittlig alaskan husky trenger 5000-8000 kcal per dag ved normal aktivitet. Ved lengre turer \u00f8kes kaloribehovet til mer enn 10 000 kalorier. Mengde og type f\u00f4r reguleres etter hundens alder og helsetilstand. Hundene f\u00e5r en blanding av t\u00f8rr- og bl\u00f8tf\u00f4r. T\u00f8rrf\u00f4ret og bl\u00f8tf\u00f4ret blandes sammen til en suppe som gir hunden rikelig med n\u00e6ring og v\u00e6ske.
Om sommeren f\u00e5r hundene et lett m\u00e5ltid om morgenen og et st\u00f8rre m\u00e5ltid om kvelden. Om vinteren \u00f8kes mengden av begge m\u00e5ltidene, og i tillegg kan det v\u00e6re behov for et morgenm\u00e5ltid og snacks hvis hundene er ute p\u00e5 lengre ekspedisjoner.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tillit og trygghet! To viktige parametere som Niklas alltid tar opp i sitt arbeid med hundene.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Sunt dyrehold<\/strong>
Trygghet skaper ro, som igjen skaper tillit!
Alle hundene i hundeg\u00e5rden v\u00e5r skal ha det best mulig, b\u00e5de mentalt og fysisk. Vi skal snakke om hundenes rettigheter og ta vare p\u00e5 dem. Det er en selvf\u00f8lge at hundene skal ha det rent rundt seg, og minst to ganger om dagen fjerner vi avf\u00f8ring og rengj\u00f8r treull.<\/p>\n\n\n\n

Vi f\u00f4rer i henhold til hver enkelt hunds st\u00f8rrelse, alder og aktivitetsniv\u00e5, og hundene har regelmessig tilgang til friskt vann (noen ganger blir vannsk\u00e5len en leke som kastes rundt).
Hundene trenes jevnlig, og aktiviseres gjennom sledeturer med gjester eller av hundef\u00f8rerne. I tillegg er noen av hundene heldige og f\u00e5r bli med oss p\u00e5 tur.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Vi sjekker hundene v\u00e5re daglig for eventuelle skader eller sykdom. Vi ber ogs\u00e5 gjestene om \u00e5 se etter unormal oppf\u00f8rsel n\u00e5r vi er p\u00e5 ekspedisjon. Er det noen som halter eller virker slurvete? Si ifra!
Sledehunder i Arktis kan fort bli skadet. De kan skli p\u00e5 isen, tr\u00e5kke over, og noen ganger ender selv de beste venner opp i en sl\u00e5sskamp. Gjerne utl\u00f8st av en tispe med l\u00f8petid. Ved mer alvorlige skader eller sykdom blir hundene behandlet av en veterin\u00e6r i Longyearbyen.
Det viktigste av alt: Masse kj\u00e6rlighet, tid, omtanke og trygghet!!!<\/p>\n\n\n\n

Hundene v\u00e5re elsker \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k i kennelen, og de konkurrerer om oppmerksomhet og kos. Noen hopper og danser i b\u00e5ndet i h\u00e5p om at du skal n\u00e6rme deg dem, mens andre er mer beskjedne og foretrekker at du n\u00e6rmer deg forsiktig.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Seler og sleder<\/strong>
Hver hund f\u00e5r en sele som er tilpasset hundens st\u00f8rrelse og kroppsbygning. Derfor har vi mange forskjellige seler. Selene m\u00e5 sitte godt og gi en jevn belastning p\u00e5 kroppen n\u00e5r hundene trekker. Store hannhunder som trekker n\u00e6rmest sleden, har ofte en sele med en innsatt \u201cpinne\u201d bak hunden. Det senker trekkpunktet for hunden, og gj\u00f8r det mer behagelig \u00e5 trekke.
Hundene er koblet til linesettet p\u00e5 to punkter. Det fremste er festet til hundens halsb\u00e5nd, mens det bakerste er festet til selen. Dette er trekkpunktet, mens det fremste punktet holder hunden samlet i flokken.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Hundene er festet til sleden p\u00e5 to punkter.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Sleden best\u00e5r av sledehjul, brems, oppbevaringsplass og plattform for hundef\u00f8reren. I oppbevaringsrommet kan passasjerer eller bagasje lastes p\u00e5 (i noen tilfeller hviler en sledehund i oppbevaringsrommet hvis den er skadet eller sliten).
Hundef\u00f8reren bruker bremsen til \u00e5 regulere hastigheten p\u00e5 hundene. Spesielt i nedoverbakker kan det g\u00e5 fort, og da m\u00e5 man bremse slik at hunden f\u00e5r tid til \u00e5 bevege beina. I oppoverbakker eller mye sn\u00f8 m\u00e5 hundef\u00f8reren ofte hjelpe hundene med sleden.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Niklas velger sele etter hundens st\u00f8rrelse, og f\u00f8r turen settes spannene sammen etter en n\u00f8ye vurdering av hundenes posisjon.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Morsomt faktum: Hunder er som oss, avf\u00f8ring utl\u00f8ses ofte av aktivitet. Derfor kan du oppleve at det er mye b\u00e6sj i begynnelsen av en tur.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan reagerer hunder p\u00e5 isbj\u00f8rner og andre dyr?<\/strong>
Hundene vil reagere ulikt hvis de kommer i kontakt med isbj\u00f8rn. Noen vil varsle, mens andre vil bli redde og fors\u00f8ke \u00e5 stikke av. Hvis hundene er i b\u00e5nd, kan de f\u00e5 ekstra fart n\u00e5r de lukter for eksempel rein, ryper eller andre hunder.<\/p>\n\n\n\n

Niklas Wikstrand<\/strong>
Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Niklas Wikstrand. Han er hundeguide i Basecamp Explorer, og tar blant annet med seg gjester p\u00e5 lengre overnattingsturer med hund og slede.
Niklas begynte med hundekj\u00f8ring i 2009, og har kj\u00f8rt lange konkurransel\u00f8p i Alaska. Han har selv fem alaskahuskyer, og er utdannet innen fysiologisk behandling av hunder. Et sunt og trygt hundehold er helt essensielt for Niklas, og han bruker sin teoretiske kompetanse i kombinasjon med lang erfaring til \u00e5 ta vare p\u00e5 v\u00e5re 80 Alaska huskyer.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Niklas Wikstrand har omfattende kunnskap om hundehold og hundekj\u00f8ring.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Niklas har tatt ulike kurs i hundens anatomi og akupunktur. Han behandler muskul\u00e6re overbelastninger med massasje, og f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 om det har oppst\u00e5tt belastningsskader p\u00e5 grunn av andre plager hos hunden.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>","protected":false},"featured_media":376,"template":"","meta":{"_acf_changed":false},"class_list":["post-1671","story","type-story","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/story\/1671","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/story"}],"about":[{"href":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/story"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/376"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1671"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}