Det viktigste m\u00e5let for de norske fangstmennene var \u00e5 fange s\u00e5 mange fjellrever og isbj\u00f8rner som mulig, og selge pelsen i Norge. Grunnen til at man jaktet om vinteren, var at det bare var vinterpelsen som ga god fortjeneste - sommerpelsene var relativt verdil\u00f8se. I tillegg til \u00e5 jakte p\u00e5 pelsdyr utnyttet jegerne og fangstmennene alle ressursene som fantes i det arktiske terrenget: sel, egg og dun fra sj\u00f8fugl, inkludert rype og gjess, samt drivved til brensel og byggematerialer.<\/p>\n\n\n\n
Avhengig av region kunne enten fjellrev eller isbj\u00f8rn v\u00e6re de viktigste byttedyrene. Reven ble fanget med trefeller, som drepte dyret med tunge steinvekter for ikke \u00e5 skade pelsen. Isbj\u00f8rnen ble jaktet mest p\u00e5 de \u00f8stlige delene av Svalbard, der det er mye sj\u00f8is. De ble jaktet med springfeller, med forgiftet \u00e5te (selv om dette snart ble forbudt) og, n\u00e5r anledningen b\u00f8d seg, med rifle. N\u00e5r det var mulig, ble unge bj\u00f8rner fanget levende for \u00e5 bli solgt til dyreparker for gode penger.<\/p>\n\n\n\n
I de f\u00f8rste \u00e5rene av 1900-tallet besto jakttoktene ofte av s\u00e5 mange som fire til seks jegere, mens tendensen senere var mindre grupper p\u00e5 to personer, eller til og med en enkelt mann, som overvintret sammen. Dette markerte overgangen fra en n\u00e6ring, som var organisert av handelsmenn i Nord-Norge, til en livsstil for enkeltpersoner med et velutviklet \u00f8nske om personlig frihet og ro. Skikkelser som Hilmar N\u00f8is oppn\u00e5dde legendestatus, og er velkjente den dag i dag. Deres fortellinger p\u00e5virker mange mennesker, for det meste nordmenn, til \u00e5 forf\u00f8lge dr\u00f8mmen om et liv i Arktis.<\/p>\n\n\n\n Tommy Sandal - en av de f\u00e5 gjenv\u00e6rende jegerne p\u00e5 Spitsbergen. Polarhunder, som gr\u00f8nlandshunder, var en viktig del av fangstkulturen p\u00e5 Spitsbergen. Ikke bare gjorde hundespannene det mulig med raskere transport om vinteren, de fungerte ogs\u00e5 som et alarmsystem som varslet om isbj\u00f8rn. For fangstfolk som levde i total isolasjon store deler av \u00e5ret, ga disse lojale hundene ogs\u00e5 et s\u00e5rt tiltrengt selskap i den m\u00f8rke \u00e5rstiden.<\/p>\n\n\n\n Jegerne og fangstfolkene organiserte seg med hovedhytter som ble kalt basestasjoner. I tillegg hadde de fleste flere sm\u00e5 hytter som fungerte som sekund\u00e6re stasjoner. Disse ble satt opp en eller flere dagsmarsjer fra basestasjonen. Landskapet ble et l\u00f8st nettverk av hytter og fangstutstyr, der stier eller skispor dannet skj\u00f8re, men h\u00e5ndgripelige forbindelser.<\/p>\n\n\n\n De som overvintret alene i villmarken, ble sjelden rike. Den viktigste bel\u00f8nningen var \u00e5 overleve alle farene, takle isolasjonen og ensomheten for s\u00e5 \u00e5 vende hjem som en arktisk helt. Pengene fra fangsten kom ofte i andre rekke.<\/p>\n\n\n\n Trapperstasjon - kopi av de gamle fangststasjonene p\u00e5 Svalbard<\/p>","protected":false},"featured_media":1644,"template":"","meta":{"_acf_changed":false},"class_list":["post-1643","story","type-story","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/story\/1643","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/story"}],"about":[{"href":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/story"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1644"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stg-basecampexplorer.kwrk.in\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1643"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Photo](\"http:\/\/basecampexplorer.com\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/trapper_spitsbergen.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"Photo](\"http:\/\/basecampexplorer.com\/wp-content\/uploads\/2016\/10\/trappers_station_winter_3-1000x623.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n